Er religion opium for business?

Det er spørsmålet fra økonomiprofessor Magne Supphellen. Den haugianske bevegelsen i slummen i Nairobi antyder en motsatt effekt. Supphellen arbeider til daglig ved Norges Handelshøyskole i Bergen og driver sin forskning i de samme områdene Noracta driver sin virksomhet.

– Resultatene av forskningen antyder både ja og nei. For dem som har en klar kalls og pliktorientering (kalt Hauge-dimensjonen, «jeg forvalter fordi jeg har fått fra Gud, og fordi jeg plikter å anvende det jeg har», red.anm.) ser vi en positiv sammenheng mellom tro og resultat innen både lønnsomhet, kundeorientering og etisk forretningspraksis. For dem som har en sterkere belønningsorientering (hvis jeg tror nok eller ber nok, vil Gud velsigne, red.anm.) eller er passive, finner vi ingen sikker sammenheng, men en negativ tendens. Den måten å koble tro og business er opium for business, forklarte professoren.

– Men det er interessant å reflektere over om tro og verdier kan betraktes som en lønnsom ressurs. I bistandspolitikken skygger man jo i Norge gjerne unna samarbeidspartnere som har et klart religiøst verdigrunnlag, og resultatene stiller store spørsmålstegn ved om det er fornuftig

– Vi vet nå at haugiansk etikk skaper god lønnsomhet i bedriftene. Vi vet at Hauges modell passer som hånd i hanske i Øst-Afrika, og vi vet at troen er en ressurs i utviklingsarbeidet, sier Øistein Garcia de Presno i Noracta, som er med i undersøkelsen.

Sterk tro og trofast kirkegang alene gir ikke god butikk. Følelsen av kall og plikt til å drive forretning, gir størst overskudd. – Det er en klar sammenheng mellom hvordan forretningsfolkene ser sin virksomhet i forhold til Gud, og hvilket økonomisk resultat de oppnår, sier professor Magne Supphellen. I samarbeid med Hauge-instituttet og organisasjonen Noracta har han undersøkt forretningsvirksomheten til 987 mikrokredittvirksomheter i Nairobi-slummen.

Hauge-tankegang. Noracta som drives av den tidligere generalsekretæren i Strømmestiftelsen, Øistein Garcia de Presno, har satt i gang et «Hans Nielsen Hauge-prosjekt» i Nairobi.

Tankegangen er at ideene som den norske lekpredikanten hadde så stor suksess med for 200 år siden, kan bringe slumbeboere i Nairobi ut av fattigdommen. Forskningsresultatene til Magne Supphellen gir Noracta langt på vei rett. – Jeg fant at mye av den tankegangen som ga suksess til Hans Nielsen Hauge i Norge på 1800-tallet, fungerer for slumbeboerne i Nairobi i dag. De som ser sin forretningsvirksomhet i et kall- og pliktperspektiv, har større suksess enn dem som forventer at økonomisk fremgang kommer som en automatisk konsekvens av en sterk kristentro, sier Magne Supphellen.