Nytt bilde

Forretningsvirksomhet i et kall – og   pliktperspektiv

Vesten har glemt hvilken kraft som ligger i religion. Mange tenker at bare fattige får utdannelse og penger fra oss, så hjelper det. Men Noracta tror at dersom vi utnytter deres kristentro, kan det hjelpe mange flere opp av fattigdommen

Økonomiprofessor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole har fattet interesse for tanken. Han har startet og vil holde på i flere år med å forske på teorien om hvordan religion spiller inn i hvordan mennesker i blant annet Afrika tenker og tror når de skal drive med forretningsvirksomhet.

– De som ser forretningsvirksomhet i et kall- og pliktperspektiv, later til å ha større suksess enn dem som forventer at økonomisk fremgang kommer som en automatisk konsekvens av sterk kristentro, sier han. Samtidig med prosjektet i Nairobi starter han et sammenlignbart forskningsprosjekt blant skandinaviske bedriftsgründere. Disse skal svare på spørsmål om troens betydning for deres forretningsvirksomhet.

– Forskningen er svært spennende. Supphellen ser for seg at forskningsprosjektet kan vare opp mot 15 år

Er religion opium for business?

Det er spørsmålet fra økonomiprofessor Magne Supphellen. Den haugianske bevegelsen i slummen i Nairobi antyder en motsatt effekt. Supphellen arbeider til daglig ved Norges Handelshøyskole i Bergen og driver sin forskning i de samme områdene Noracta driver sin virksomhet.

– Resultatene av forskningen antyder både ja og nei. For dem som har en klar kalls og pliktorientering (kalt Hauge-dimensjonen, «jeg forvalter fordi jeg har fått fra Gud, og fordi jeg plikter å anvende det jeg har», red.anm.) ser vi en positiv sammenheng mellom tro og resultat innen både lønnsomhet, kundeorientering og etisk forretningspraksis. For dem som har en sterkere belønningsorientering (hvis jeg tror nok eller ber nok, vil Gud velsigne, red.anm.) eller er passive, finner vi ingen sikker sammenheng, men en negativ tendens. Den måten å koble tro og business er opium for business, forklarte professoren.

– Men det er interessant å reflektere over om tro og verdier kan betraktes som en lønnsom ressurs. I bistandspolitikken skygger man jo i Norge gjerne unna samarbeidspartnere som har et klart religiøst verdigrunnlag, og resultatene stiller store spørsmålstegn ved om det er fornuftig

– Vi vet nå at haugiansk etikk skaper god lønnsomhet i bedriftene. Vi vet at Hauges modell passer som hånd i hanske i Øst-Afrika, og vi vet at troen er en ressurs i utviklingsarbeidet, sier Øistein Garcia de Presno i Noracta, som er med i undersøkelsen.

Sterk tro og trofast kirkegang alene gir ikke god butikk. Følelsen av kall og plikt til å drive forretning, gir størst overskudd. – Det er en klar sammenheng mellom hvordan forretningsfolkene ser sin virksomhet i forhold til Gud, og hvilket økonomisk resultat de oppnår, sier professor Magne Supphellen. I samarbeid med Hauge-instituttet og organisasjonen Noracta har han undersøkt forretningsvirksomheten til 987 mikrokredittvirksomheter i Nairobi-slummen.

Hauge-tankegang. Noracta som drives av den tidligere generalsekretæren i Strømmestiftelsen, Øistein Garcia de Presno, har satt i gang et «Hans Nielsen Hauge-prosjekt» i Nairobi.

Tankegangen er at ideene som den norske lekpredikanten hadde så stor suksess med for 200 år siden, kan bringe slumbeboere i Nairobi ut av fattigdommen. Forskningsresultatene til Magne Supphellen gir Noracta langt på vei rett. – Jeg fant at mye av den tankegangen som ga suksess til Hans Nielsen Hauge i Norge på 1800-tallet, fungerer for slumbeboerne i Nairobi i dag. De som ser sin forretningsvirksomhet i et kall- og pliktperspektiv, har større suksess enn dem som forventer at økonomisk fremgang kommer som en automatisk konsekvens av en sterk kristentro, sier Magne Supphellen.

Alle kristne.

Et av funnene som Supphellen gjorde, var at nær 100 prosent av forretningsfolkene i slummen definerte seg som kristne. Men han så at det er stor forskjell på hvordan kristentroen fungerer.

– Vi har definert tre ulike grupper av de troende. Den første er de som tror at jo mer de ber og sterkere de tror, jo mer vil Gud belønne dem med suksess i næringslivet. Den andre gruppen er de som ser på sin virksomhet som et kall til å forvalte de ressursene de har til beste for seg selv og sine omgivelser. Den siste gruppen troende er de som nærmest har en fatalistisk tilnærming: At Gud gjør som han vil uansett hvordan de selv opptrer, sier Magne Supphellen.

Overføring. – Dette er forskningsresultater fra en helt annen kultur enn den vi har i Norge i dag. Finnes det overføringsverdier til norsk virkelighet? – Det er det litt for tidlig å si noe om. Vi starter nå et sammenlignbart forskningsprosjekt blant skandinaviske bedriftsgründere. De skal svare på spørsmål om troens betydning for deres forretningsvirksomhet, sier Supphellen, som er ekspert på merkevarebygging og entreprenørskap.

Her kan du lese flere artikler samt hele artikkelen dette er hentet ut fra

 Religion opium for business

 Tro viktig for mikrofinans

 Forsker på kristen tro

Gründere med kall fra Gud

 Himmelrik på jord

Hans Nielsen Hauge: 1771 – 1824

Var en norsk lekpredikant og industrigründer. Ved hans hjelp ble flere store forretningsforetak etablert. Han la stor vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid. Hauge satt 17 år i fengsel fordi han som lekpredikant samlet folk til kristelige møter.

Vann

Forsknings Prosjekt 1

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.

 

Engrokultur

Prosjekt 2

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.

 

HIV/AIDS

Prosjekt 3

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.